Jordans historie
Det var en dansk kammaker som satte hele Jordans historie i gang. Wilhelm Jordan ble født i København 22. januar 1809 og vokste opp som den eldste av 12 barn. Straks etter konfirmasjonen ble Wilhelm sendt til Kiel for å søke arbeid. Han kom snart til Hamburg, hvor han begynte i kammakerlære. Under veiledning av kyndige, tyske håndverkere la Wilhelm Jordan grunnlaget for det livsverk som fortsatt lever i beste velgående.
Etter å ha prøvd lykken i flere år som reisende svenn i Mellom-Europa vendte Wilhelm Jordan tilbake til København og etablerte sin egen lille kammakerbutikk. Han hadde problemer med å tjene penger på driften, og i 1837 stengte han butikken og dro sammen med to kammakersvenner til Christiania for å søke lykken der. De tre etablerte seg 5. august 1837 og de leide en liten butikk og et lite verksted i glassmester Pløens gård på hjørnet av Skippergaten og Øvre Vognmannsgate i byens sentrum. Utgangspunktet for det som i dag er blitt til en av de ledende børstefabrikker i Europa.
Wilhelm Jordan søkte samtidig om statsborgerskap og dette ble innvilget 19. januar 1838. Etter å ha avlagt sin borgered ble Wilhelm Jordan innskrevet som borger og kammakermester i Christiania. Det eneste som gjenstod var at han i løpet av åtte dager måtte forevise sitt borgerbrev på politikammeret. Dessuten måtte han betale et gebyr til magistraten og rådstueskriveren på tre spesidaler samt fem spesidaler til borgercorpsets kasse.
Lykken stod den unge og satsevillige dansken bi og noen år etter ankomsten til Norge er han godt og vel etablert. Så god er økonomien blitt at Wilhelm Jordan gjør sin første betydelige investering. Han kjøper Skippergaten 44 og fra denne strategiske geografiske plasseringen i hovedstadens sentrumsmiljø fortsetter han å bygge sitt livsverk.
1845. På den tiden var det ingen børstebindere i Christiania. Wilhelm Jordan hadde ingen kunnskaper, men han fattet interesse for dette yrket. Han satte igjen kurs for Hamburg og i byens driftige børstebindermiljø fant han en håndfull børstebindersvenner, som sammen med sine familier ble med ham tilbake til Christiania. Med satsningen på børstebinderi blomstret bedriften ytterligere opp.
Christiana brenner
I 1858 ble Christiania rammet av en storbrann. 14. april brant gårdene og innboet i byens beste strøk og alt måtte bygges opp igjen. Til dette trengte man blant annet oversjøiske tresorter til produksjon av finere møbler, men ingen forretning i denne bransjen fantes i byen. Wilhelm Jordan reiste på nytt til Hamburg, hvor han kjøpte et parti med tre, vesentlig mahogny. Dette ble starten på en ny stor forretning med utenlandske tresorter og finérproduksjon.
Wilhelm Jordan dør
Wilhelm Jordan døde 19. mars 70 år gammel. Han etterlot seg et livsverk som etterfølgerne har forstått å ta godt vare på. Ved sin død var han en velstående mann og en aktet borger av Christiania by. Det var den eldste sønnen, Fredrik Wilhelm Jordan, født 4. september 1841, som skulle føre kammakeri og børstebinderi videre. På denne tiden var dampmaskinen tatt i bruk som kraft for sager og dreiebenker, mens fremstillingen av børstene fremdeles skjedde som håndarbeid. Utvalget av børster var stort, fra de fineste luksusbørster til simple koster og skurebørster.
Piassavakosten og Carl Jeppesen
På 1870-tallet ble byens gater fortsatt feiet med bjerkesopelimer. USA var først ute med piassavakosten. Nyskapningen fant fort veien til Europa og snart kom den også til Norge. Det var Fredrik W. Jordan som fikk den hit. Takket være sine forbindelser i Danmark kom han i kontakt med fagmannen Carl Jeppesen, som flyttet til Christiania med sin familie og startet produksjonen av piassavakoster.
Og ikke nok med det, den meget dyktige danske fagmannen hadde også sterke samfunnsmessige interesser. Carl Jeppesen spilte en sentral rolle i oppbyggingen av Det norske Arbeiderpartiet og 1894-1897 var han partiets formann. Han var dessuten en fremtredende lokalpolitiker og satt 1898-1925 i bystyret. 1917-1919 var han hovedstadens første arbeiderpartiordfører. Carl Jeppesen var en fargerik og mangfoldig personlighet som for alltid har satt sitt navn i byens historie. Han døde i januar 1930 og har fått en gate på Sandaker i Oslo oppkalt etter seg.
Relaterte artikler
Pusse tennene før eller etter frokost?
Et spørsmål som har splittet familier og tannleger i generasjoner. OK – det er kanskje en overdrivelse, men temaet er uten tvil omdiskutert. Så la…
Les merHva er barnebelegg?
Misfarging på tennene til barn kalles ofte «barnebelegg». Mange tror det bare kommer av dårlig tannstell, men det er ikke tilfellet. Så hva er egentlig…
Les merSopp på tungen? Dette kan du gjøre
Hva er sopp på tungen? Hva skyldes det – og ikke minst hvordan bli kvitt munnsoppen? Her får du svar på alt du lurer på.
Les mer